Nyhetsdetaljer | Lier Øst RK

Da var det igjen tid for et ego / tema foredrag.

Denne gang ble det med Tore B med tema om at vi igjen må forbederede vår bil for en ny vinter.

DET GÅR MOT VINTER OGSÅ PÅ VEGEN!

Dette var tittelen på Tores tema-foredrag på denne tirsdagen. Bakgrunnen for temaet var at vi nå nærmer oss en ny vinter med de utfordringer dette skaper for bilistene. Etter Tores oppfatning skyldes dette i stor grad manglende kunnskap. Han startet derfor med en gjennomgang av grunnleggende fysiske lover som gjelder i trafikken, og slik de presenteres i «FYSIKK for realskolen og de to første klassene i gymnaset» - Olaf Norlis forlag 1961.

Noen definisjoner:

• SKRÅPLAN: «Kraften som trengs for å trekke et legeme oppover med konstant fart, er lik stigningen ganger vekten av legemet». Se også: SKRÅPLAN.

• FRIKSJON: »Motkraften fra underlaget, friksjonskraften, er større når legemet ligger i ro enn når det begynner å gli».

Videregående pensum, kort oppsummert:

• TREGHET: Alle ønskede bevegelser i form av hastighetsendring eller retningsendring må overvinne objektets treghet i forhold til pågående bevegelse.

• Hastighetsenergi øker med kvadratet av hastighet (Rettlinjet bevegelse) /vinkelkastighet. (Rotasjon/Kurve.)

Rent vann fryser til is ved 0-grader C.

Frysepunkt kan senkes vha. tinemidler. (Sjøsalt ,steinsalt, Klorkalsium, Magnesiumklorid eventuelt oppløst i vann, i kombinasjon med sand osv.)

Virkning av tinemiddel på veg avhengig av bearbeiding av passerende trafikk.

Kjørebanefriksjon kan forbedres med strømidler. (Sand, finpukk) Forutsetning: At strømidlet blir liggende på vegen etter utlegging -.

Det er bare drivende hjul som gir fremdrift:

• Friksjonen mellom drivende hjul skal:

- overvinne tyngdekomponent i vegretningen.

- overvinne rullemotstand (Avhenger av dekk og føre -)

- skape fremdrift (Vedlikeholde hastighet/akselrere treg masse)

• Friksjonen (veggrep) avhengig av:

- Oppbygging av dekk, mønster, eventuelt bruk av pigger eller kjetting.

- Forholdene på kjørebanen. (Driftsklasse – kan variere.)

• Ikke bare fall i lengderetningen – men også tverrfall (Opp mot 8 % - resulterende fall opp mot 11,3 % (Ny HB017)). Ofte mer.

• Andelen av totalvekt på drivende aksel avgjørende. Forutsettes å ligge innenfor tillatt akseltrykk. (Skjev fordeling av last kan påvirke fremkommelighetsegenskaper betydelig !)

• Retningsstabilitet: Avhengig av kjøretøy/kjøretøykombinasjon, lastfordeling osv.

Forhåpentligvis bidrar alle hjul til bremsing

• Friksjon mellom bremsende hjul skal:

- Overvinne tyngdekomponent i vegretningen.

- Redusere hastighetsenergien

• Friksjonen (veggrep) avhengig av:

- Dekk, eventuelt også pigger eller kjetting.

- Forholdene på kjørebanen.

• Ikke bare fall i lengderetning – men også tverrfall (Opp mot 8 % , resulterene fall opp mot 11,3 % (Ny HB017) OFTE BRATTERE !

• Rullene friksjon større enn glidene friksjon – (ABS ?) Men også: Når hjulene låser øker hastigheten !

• Retningsstabilitet: Avhengig av kjøretøy/kjøretøy- kombinasjon. (Akselavstand, eventuelt løftet boggiaksel, slep/tilhenger/ledd osv.) samt behov for retningsendring. (Kurve/hastighet.)

• EU-krav: Minst 25 % av totalvekt på drivende aksel –

Tore viste så flere varierende eksempler på fremkommeligheten for tunge kjøretøy på vinterføre, her eksemplifisert med E18 Lierbakken og Rv. 7 Kvislastigningen:

- i stigninger på vinterføre UTEN vinterdekk og/eller kjetting

- 50 o/oo (1:20) (Eksempel: E18 Lierbakkene)

• 100 o/oo (1:10) (Eksempel: Rv7 Kvislastigninge

Veggrepet (Friksjon mellom drivende hjul og kjørebane) må overvinne tyngdekomponenten i vegretningen (+ rullemotstand osv.)

Semitrailere, jevnt lastet. Toakslet trekkvogn med trekk på en aksel og

Treakslet med tandemdrift. 10 % stigning.

En særlig utfordring er knyttet til elektrisk drevne leddbusser med trekk på bakre aksel. Disse har vist seg lite egnet på vinterføre i Norge. Det tas derfor initiativ for å erstatte disse bussene med trekk på to aksler.

Referat skrevet av Hans Jan Håkonsen