Da var det igjen tid for et ego / tema foredrag.
Denne gang ble det med Tore B med tema om at vi igjen må forbederede vår bil for en ny vinter.
DET GÅR MOT VINTER OGSÅ PÅ VEGEN!
Dette var tittelen på Tores tema-foredrag på denne tirsdagen. Bakgrunnen for temaet var at vi nå nærmer oss en ny vinter med de utfordringer dette skaper for bilistene. Etter Tores oppfatning skyldes dette i stor grad manglende kunnskap. Han startet derfor med en gjennomgang av grunnleggende fysiske lover som gjelder i trafikken, og slik de presenteres i «FYSIKK for realskolen og de to første klassene i gymnaset» - Olaf Norlis forlag 1961.
Noen definisjoner:
• SKRÅPLAN: «Kraften som trengs for å trekke et legeme oppover med konstant fart, er lik stigningen ganger vekten av legemet». Se også: SKRÅPLAN.
• FRIKSJON: »Motkraften fra underlaget, friksjonskraften, er større når legemet ligger i ro enn når det begynner å gli».
Videregående pensum, kort oppsummert:
• TREGHET: Alle ønskede bevegelser i form av hastighetsendring eller retningsendring må overvinne objektets treghet i forhold til pågående bevegelse.
• Hastighetsenergi øker med kvadratet av hastighet (Rettlinjet bevegelse) /vinkelkastighet. (Rotasjon/Kurve.)
Rent vann fryser til is ved 0-grader C.
Frysepunkt kan senkes vha. tinemidler. (Sjøsalt ,steinsalt, Klorkalsium, Magnesiumklorid eventuelt oppløst i vann, i kombinasjon med sand osv.)
Virkning av tinemiddel på veg avhengig av bearbeiding av passerende trafikk.
Kjørebanefriksjon kan forbedres med strømidler. (Sand, finpukk) Forutsetning: At strømidlet blir liggende på vegen etter utlegging -.
Det er bare drivende hjul som gir fremdrift:
• Friksjonen mellom drivende hjul skal:
- overvinne tyngdekomponent i vegretningen.
- overvinne rullemotstand (Avhenger av dekk og føre -)
- skape fremdrift (Vedlikeholde hastighet/akselrere treg masse)
• Friksjonen (veggrep) avhengig av:
- Oppbygging av dekk, mønster, eventuelt bruk av pigger eller kjetting.
- Forholdene på kjørebanen. (Driftsklasse – kan variere.)
• Ikke bare fall i lengderetningen – men også tverrfall (Opp mot 8 % - resulterende fall opp mot 11,3 % (Ny HB017)). Ofte mer.
• Andelen av totalvekt på drivende aksel avgjørende. Forutsettes å ligge innenfor tillatt akseltrykk. (Skjev fordeling av last kan påvirke fremkommelighetsegenskaper betydelig !)
• Retningsstabilitet: Avhengig av kjøretøy/kjøretøykombinasjon, lastfordeling osv.
Forhåpentligvis bidrar alle hjul til bremsing
• Friksjon mellom bremsende hjul skal:
- Overvinne tyngdekomponent i vegretningen.
- Redusere hastighetsenergien
• Friksjonen (veggrep) avhengig av:
- Dekk, eventuelt også pigger eller kjetting.
- Forholdene på kjørebanen.
• Ikke bare fall i lengderetning – men også tverrfall (Opp mot 8 % , resulterene fall opp mot 11,3 % (Ny HB017) OFTE BRATTERE !
• Rullene friksjon større enn glidene friksjon – (ABS ?) Men også: Når hjulene låser øker hastigheten !
• Retningsstabilitet: Avhengig av kjøretøy/kjøretøy- kombinasjon. (Akselavstand, eventuelt løftet boggiaksel, slep/tilhenger/ledd osv.) samt behov for retningsendring. (Kurve/hastighet.)
• EU-krav: Minst 25 % av totalvekt på drivende aksel –
Tore viste så flere varierende eksempler på fremkommeligheten for tunge kjøretøy på vinterføre, her eksemplifisert med E18 Lierbakken og Rv. 7 Kvislastigningen:
- i stigninger på vinterføre UTEN vinterdekk og/eller kjetting
- 50 o/oo (1:20) (Eksempel: E18 Lierbakkene)
• 100 o/oo (1:10) (Eksempel: Rv7 Kvislastigninge
Veggrepet (Friksjon mellom drivende hjul og kjørebane) må overvinne tyngdekomponenten i vegretningen (+ rullemotstand osv.)
Semitrailere, jevnt lastet. Toakslet trekkvogn med trekk på en aksel og
Treakslet med tandemdrift. 10 % stigning.
En særlig utfordring er knyttet til elektrisk drevne leddbusser med trekk på bakre aksel. Disse har vist seg lite egnet på vinterføre i Norge. Det tas derfor initiativ for å erstatte disse bussene med trekk på to aksler.
Referat skrevet av Hans Jan Håkonsen