Nyhetsdetaljer | Lier Øst RK

Sist torsdags møte hadde temeaet - Utbygginhsprosjekter i Lier

Dette ble godt belyst ved plan- og bygningssjef Torgeir Bjerknes

Virksomhetsleder i Lier kommune, Torgeir Bjerknes, holdt en interessant presentasjon om fremtidige stedsutviklingsprosjekter i Lier fram mot 2040.

Innledningsvis viste Bjerknes til at er Lier kommune i sitt planarbeid er underlagt nasjonale og regionale føringer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, jordvern, naturmangfold og føringer om byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen.
I tillegg vil realiseringen av ny E134 være avgjørende for videre vekst i Ytre Lier.
Kommunen danner gjennom sin langsiktige arealstrategi grunnlaget for en framtidig overordnet og helhetlig arealpolitikk, som igjen legges til grunn for arbeidet med kommuneplanens arealdel. Gjennom en langsiktig arealstrategi gir kommunen tydelige signaler om hovedretning for utviklingen og hva slags næring, boliger, områder og steder som skal utvikles.
Det fastlegges prinsipper og strategier, og pekes ut aktuelle områder for framtidig utvikling. Hvordan områdene skal bygges ut vurderes i andre planer. Neste nivå er kommuneplanens arealdel som er juridisk bindende for arealbruken. Først her konkretiseres forhold som for eksempel boligtall, plassering av skoletomt og veitilknytning.
Liers by- og stedsutviklingsprosjekter bygger på disse forutsetningene. I tillegg er det politiske føringer for aktiviteter i alle skolekretser.
En undersøkelse foretatt av Prognosesentret viser at den boligtype Lier har størst behov for i fremtiden, er leiligheter.
Bjerknes omtalte deretter disse stedsutviklingsprosjektene mer detaljert:

Lierbyen
Tranby
Gullaug
Fjordbyen

LIERBYEN

I juni 2024 vedtok kommunestyret en ny områderegulering for Lierbyen. Planforslaget legger opp til å styrke Lierbyen som kommunesenter med opptil 600 boenheter, forbedret infrastruktur for gående og syklende og etablering av et mer attraktivt og levende sentrum. Aktuelle tiltak er å få fram Lierelva med turveg langs bredden og rundt sentrum. Skape gode uterom med attraktive parker og torg. Kanskje vinmonopol? En utfordring vil være parkering. Det er uvisst når endringene vil skje, men enkelte utbyggere sitter allerede med planer for både det som omtales som «banktomta» og tomta der Circle K ligger i dag. Mest sannsynlig er det at banktomta som bebygges først. Her kan grunneier søke tillatelse direkte av områdeplanen. Øvrige utbyggingsområder må gjennomen detaljreguleringsprosess først. Så det er helt opp til grunneierne om og når de fremmer en søknad. Kommunen kan ikke annet enn å legge til rette for en best mulig prosess.

TRANBY

Områdereguleringen for Tranby legger opp til bygging av 450 nye leiligheter i området mellom Hallingstadtunet og Tranby Torg. Det planlegges også nye næringer og tjenesteyting. Videre rehabilitering eller nybygg av Tranby skole, samt bygging av en ny idrettshall. Sentralt i planen er etablering av bilfritt sentrum med Tranby torg som et naturlig midtpunkt, bedre tilrettelegging for gående og syklende, samling av parkering i parkeringskjellere og på utvalgte områder.

GULLAUG

Utviklingen av Gullaug-halvøya har vært omstridt helt siden Dyno la ned virksomheten for over 20 år siden. Etter at planen om nytt sykehus ble vraket i 2010 ble eiendommen i 2013 kjøpt av Gullaug Utvikling. I de første skissene til utvikling var det planlagt opp mot 3500 nye boenheter på den delen som kan bebygge.

Forslaget til ny kommunedelplan som nå er lagt ut til høring er svært nedgradert i forhold til opprinnelig forslag. Det innebærer en betydelig reduksjon i areal avsatt til bolig og næring.

FJORDBYEN

Planene om fjordby på Lierstranda er det største utviklingsprosjektet i Lier kommune. Planene legger til rette for boliger og næring. Området omfatter totalt 1,5 millioner kvadratmeter med en ny og opprustet fjordlinje på 2,5 kilometer. I øst er det etablert 2000 mål nytt land i Gilhusbukta. Der skal transformasjonen fortsette. Planen er å utvikle kanaler med fire store øyer. Hensikten er å gi beboere i bakkant kontakt med fjorden.

Selv om utfyllingen i fjorden er ferdig, kan området ikke tas i bruk før grunnen har «satt seg». For å forsere denne prosessen er deler av området midlertidig overfylt.

Det planlegges med en nullvisjon for klimagassutslipp, lavt energiforbruk og transportbehov i det nye området. Bydelen forutsettes å bli et levende område der en vesentlig del av beboerne vil ha sitt arbeid bydelen. Gange, sykkel og kollektivtransport skal bli de foretrukne alternativer for transport. En effektiv løsning for kollektivtransporten forutsetter lite biltrafikk og egen kollektivtrase der det kjøres «buss-bybane» på hjul.

Referat skrevet av Hans Jan.